Fra denne hovedstammen kommer både bjørn, halvbjørner, hyener, desmerdyr, mårfamilien, kattefamilien og hundefamilien. Hundefamilien omfatter både rev, sjakal, prærieulv, ulv og hund.
Disse hundeslektene utviklet seg på grunn av ulike miljøpåvirkninger og geografisk isolering. Flere millioner år senere begynte dagens ulveraser å ta form.

Fra var egen kultur er det funnet fossiler på boplasser fra steinalderen i Danmark, helleristninger fra Bohuslän som viser hunder som jaktmedhjelpere, hundeknokler i Gokstadskipet  og en rekke andre som viser at hunder i vikingenes dagligliv. hunder er også omtalt i sagaene.

Man regner med at det er flere forskjellige dyrearter som til sammen har bidratt til dagens moderne hunder. Ulv, prærieulver og sjakaler er nok med i dette bildet. Hovedargumentet for påstanden om at hunden nedstammer fra ulv er tannsett og tannstilling. Men hundene har også mange trekk som må kommer fra andre dyr. Doggehoder, hengende ører, piskehaler og  ringlede haler er alle ting man ikke finner hos ulv.

Siden menneskene har drevet avl med hund på varierende egenskaper i lang tid har det oppstått mange og til dels svært forskjellige hunderaser.
Selve begrepet hunderaser oppstod først for ca. 200 år siden. Alle hundetyper som finnes i primitive samfunn har spisshundpreg. I naturen ville alle ulver med en bygning som gjør dem mindre konkurransedyktige, ikke fa mulighet til formere seg. Forskning har vist at ulv holdt i fangenskap alt etter få generasjoner utvikler seg mot spisshundtypen.