|
| |
|
De første Keeser |
Keeshond har i meget liten grad noe jaktinstinkt. På 17. og 18
hundretallet ble de brukt som voktere og lykkebringere på dikebåtene og som
voktere av gård og buskap. Rasen er også kjent under navn som Wolfspitz i
Tyskland, Chien Loup i Frankrike, Lupini i Italia og altså Keeshonden i Holland.
På 17. hundretallet hadde frihetskjemperen Cornelius "Kees" de Gyzelaar en
Keeshond som følgesvenn. Det er de Gyzelaars kallenavn Kees som har gitt rasen
navnet Kees’ hund. Denne hunden ble et symbol bor de Patriot partiet som de
Gyzelaar ledet. De tapte kampen og rasen ble nesten utryddet for å fjerne alt
som knyttet bånd til opprørerne. Bare noen få ble tilbake på enkelte gårder og
båter.
Spesiell avl av rasen ble ikke tatt opp igjen før nesten et århundre
senere da Baronesse Hardenbroek og Miss J D Van der Blom startet opp.
Gjennom 1800 tallet ble rasen kjent som både fox-dogs,
overvektig Pommeranian og Dutch Barge Dogs. Disse hundene var en sammenblanding
av Wolfspitz og hollandske Keeshond.
|
Klikk på bildene for full
størrelse
 |
|
Keeshond inngår i gruppen spisshunder av urhundtype og stammer
fra de forhistoriske torv- eller pålbygg-spisshundene. Spitshunder av ulik type,
farge og størrelse har siden fortiden vært å finne i hele mellom-europa. Noen av
de mellomeuropeiske spisshundene finnes omhandlet i hundelitteraturen. For
eksempelnevner Bjørn van Rosen rasene pommersk spisshund og wolfspitze. Man
kjenner også till andra raser eller varianter som Schwartzzoald, Wurttemberg og
Eberfeldspitz. Formodentlig fantes det i de tyske småstatene også andre lokale
varianter som skilte seg fra hverandre i størrelse, farge og type.
I Holland fantes i flere århundre en middels stor spitz, som
bruktes som vakthund på bondegårder, men kanskje fram for alt på mindre båter og
prammer.
|
 |
|
Det var den pigge, livlige oppførselen hos slike pramspitzer som
fasinerte en engelsk familie som ved århundre skiftet var på reise med sin
lystjakt i de hollandske farvann. Man lyktes ta vare ett par valper.
Ved en
senere reise kjøpte de ytterligere ett par valper. Dissa to danner "grunnplanet"
lengst bak i avstammingen også for dagens keeshond. En dater i den engelske
familien blev senere kjent verden over som Mrs Wingfeld Digby. Det er takket
være henne at Mellom-Europas spisshund varianter ble samlet inn og blev tatt
vare på i England.
|
 |
|
På 1920 og 30-tallet ble det til England importert til sammen 26
hunder. 7 fra Holland og 19 fra Tyskland. Spesielt for de Hollandske var
anetavlene mildt sagt mangelfulle, men selv de tyske hadde til dels ukjente
forfedre. De representerte mange ulike typer og var ikke heller genetisk rene
når det gjaldt farger. Noen av dem byttet raskt eiere og fikk ingen betydning
for den videre avlen. Andra var verkelige funn og blev til verdifulle
byggesteiner for å skape en rase.
De første årene ble hundene registrert under navnet Dutch Barge
Dog.
I 1926 endres navnet til keeshond, som var rasens navn i
Holland.
|
 |
|
1930-tallet ble en meget intensiv periode for keeshond i
England. Man ikke bare bygde opp en stamme av kvalitetshunder innen landet. Man
eksporterte også og spredde dermed rasen, først og fremst til USA, det land som
etter hvert ble den del av verden hvor det finnes overlegent flest Keeser.
Etter importene på 20- og 30-tallet har ikke noen engelsk
keeshond oppdrettere importert noe nytt avlsmateriale fra Tyskland. Når man
trengte komplettere, var det till USA man søkte seg. Den første importen derfra
skjedde i begynnelsen på 1960-tallet. Senere, på 80- og 90-talen er det til
England importert en rekke keeshonder fra USA og Canada.
|
 |
| |
|
