|
Hvem jeg er og
hvorfor lager jeg en slik bok? |
| Hvem jeg er:
Jeg er født i 1947 og
har levd hele livet med hunder. Hjemme hadde vi først en Schæfer til jeg var
et par år gammel. Siden ble det Boxere.
Min første egne hund var en blanding av Cocker Spaniel og en av
harehundrasene.
Min første Keeshond het
Bamse og var født i 1970 hos Inger Christensen på Darbu i Buskerud.
Foreldrene var Sølvverkskogens linjer så han hadde røtter tilbake til noen
av de
første keesene i Norge.
Da vi mistet ham, nesten
13 år gammel, var det vanskelig å finne keesvalp, så det ble Chow Chow
isteden. Først Zeus, så Zorba, disse var født i 1982 og 1985. Da vi i 1993
mistet Zeus kom Woody til oss fra England.
|
 |
| I 1995 mistet vi også
Zorba, og bestemte oss for igjen å forsøke å finne en Keeshond. Årsaken til
at vi nå ville tilbake til Keeshond var at de nok er lettere å håndtere enn
Chowene som veldig godt vet hva de vil og ikke vil. De veier også mye
mindre, noe som betyr mye for meg. Jeg vil ikke ha en hund jeg ikke kan
løfte og bære om det skulle bli nødvendig. |
| Zorba var
den første hundene som ble stilt ut. Årsaken til dette var at oppdretteren
ville vi skulle stille ham ut i hvert fall en gang. Den første var et
valpeshow på Jarlsberg Travbane i 1985. Da vi til slutt kunne reise hjem
derfra med BIR og BIG2 var det egentlig gjort. Vi var hekta på utstilling. |
| Woody kom til oss fra England i 1993. Han ble en av de store vinnerne innen
Chow i Norge, blant annet ble han BIS på Norsk Chow Chow klubbs utstilling i
Drammen i 1995. Dommeren var Ann Arc som er en av de som sitter med ansvaret
for Chow Chow standarden i England som er rasens hjemland. På samme
utstilling ble Zorba BIS2 Veteran. |
Etter to
års intens leting etter gode Keeshondlinjer fant vi endelig den kombinasjonen vi
kunne tenke oss hos Mona Karlsson
på Keestorpet. Jeg hadde da registrert det meste av hunder og deres
anetavler innen rasen og hadde et bra grunnlag for å velge valp. Mona var på
NKK's utstilling i Drammen dette året og hadde med seg Valparaiso og Yamaha.
Litt senere på sommeren fikk jeg beskjed fra Mona om at hun nå hadde
gjentatt paret Valparaisos foreldre igjen og da bestemte vi oss. Den som kom
til oss da var Keestorpets Destiny, eller Nike som han heter til daglig.
Hans utstillingskarriere har vært helt utrolig med 77 BIR, 56
gruppeplasseringer og 10 BIS plasseringer nå før fylte 6 år.
Nå har også hans sønn Sjøboffens El Ninjo kommet til oss. |
| Hvorfor lage denne
eBoka: |
| En av
hovedårsakene, ved siden av å fortelle om utviklingen av rasen i Norge,
er å fortelle om grunnlaget for bedømmelse av Keeshond på utstillinger.
Derfor er "Rasens standard" en av de viktigste delene av boka for
meg. Der har jeg
tatt for meg standarden punkt for punkt og laget kommentarer til disse.
Hovedgrunnlaget for kommentarene er det svenske dommerkompendiet fra 1997. |
| Jeg håper
at dommere som leser dette tar disse kommentarene på alvor og bidrar til at hunder med
åpenbare feil i forhold til standarden ikke blir premiert opp og satt i avl.
Vi har en liten og veldig sårbar rase og det skal ikke mye feil avl til før
det blir vanskelig å finne brukbart avlsmateriale. |
Egentlig er
det Keeshondklubbens oppgave å gjøre et slikt arbeide, men etter at Berit
Morgenstierne (Elleri) døde ser det ikke ut til at rasens utvikling har noen
særlig betydning for klubbens styre. Uansett hva jeg eller andre har man forsøkt å gjøre for rasen blir dette
tatt negativt opp av klubbens ledelse. Klubben burde registrert rasens
helsemessige stand og brukt den informasjonen når råd skal gis til de som
ønsker å drive avl på Keeshond.
Det holder rett å slett ikke mål å bare oppfordre til at man skal sende inn
anetavlene (som jo klubben har fra før) til de man ønsker å pare.
Sammenligne stamtavler kan vel de fleste gjøre selv. |
Jeg valgte
derfor å gå ut av
klubben og arbeide med denne boka på egenhånd uten innblanding fra klubbens
side eller måtte forholde meg til hva klubben måtte mene om det jeg skriver.
Klubben fikk tilbud om å presentere seg og sitt arbeide i boka, men
har valgt å la det være. De er nok redde for at jeg skal "trå noen på tærne"
med det jeg skriver her. Det synes nå som om den viktigste jobben for styret
er å få revet ned alt som de tidligere lederne Eli Winum og Berit
Morgenstierne bygget opp heller enn å bygge videre på deres flotte arbeide. |
Når et
styre totalt neglisjerer Generalforsamlingenes vedtak viser det jo med all
ønsket tydelighet styrets kvaliteter eller mangel på sådant.
Et eksempel på
dette er konkurransen Mestvinnende Keeshond. Generalforsamlingen 2002 vedtok
at denne konkurransen skulle forsette med samme regelverk og poengberegning
som tidligere. Likevel lager styret et helt nytt utregningssystem og setter
det i gang på tross av fattede vedtak.
Et annet er at de på tross av hva klubbens lover sier setter opp personer
til valg i flere posisjoner. |
Avlsråd og
styret skal spille en rolle som pådriver for god målrettet avl på rasen.
Selv overfor oppdrettere som totalt bryter de regler for avl som
klubben selv har satt virker de handlingslammet. Når de lar oppdrett på
hunder som ikke er stilt på utstillinger eller sjekket for HD passere uten å
gjøre noe som helst, så gjør de rett og slett ikke jobben sin. Det samme har
skjedd når det gjelder oppdrett på hunder med åpenbare gemyttfeil. |
| Så, i håp
om at noen tar dette på alvor og på en bedre framtid for rasen, har jeg laget denne eBoka.
Åge Kopperud
Juni 2003 |
