|
Acetabulum |
hofteleddskålen, stor leddskål på utsiden av hoftebenet.
|
|
Acetabulum dysplasi |
d.s.s. hofteleddsdysplasi, s.d.
|
|
Akromegali |
(disharmonisk) kjempevekst, normalt for store raser som St.
Bernhardshund o.a.
|
|
Aksjon |
sjeldnere brukt uttrykk om bevegelse.
|
|
Albinisme |
medfødt pigmentmangel, hvit pels, hvite klør, kjøttfarget
nesebrusk og øyelokksrand, røde, "lyssky" Øyne. Feil for alle raser.
|
|
Albino (tisk) |
individ beheftet med albinisme, s.d.
|
|
Albue (ledd) |
leddet mellom overarm og underarm. Fremskutt a. og tilbakelagt a.
ved henholdsvis stor og liten albuevinkel, s.d. Innklemt a eller innsvinget a.
ved henholdsvis smalt og bredt bryst. Hengselledd. (Løs a.: feil uttrykk for løs
skulder, s.d.).
|
|
Albuevinkel |
vinkelen mellom overarm og underarm, angis i grader målt på
forsiden av ekstremiteten.
|
|
Alveol |
egentlig hull eller celle, brukes om hullene i over og underkjeven til feste for tennene.
|
|
Analsekk |
talgkjertel, åpning like ved endetarmsåpningen, hyppig sete for
betennelse.
|
|
Anatomi |
læren om legemets bygning, brukes også om hundens samlede
kroppsbygning, god a., dårlig a., o.l. Anetavle, skjema over hundens forfedre
(foreldre, besteforeldre, oldeforeldre o.s.v.), ofte feilaktig kalt "stamtavle"
s.d.
|
|
Angstbiter |
nervøs hund som biter av redsel i innbilt selvforsvar, feil for
alle raser.
|
|
Ansats |
feste hale.: halens feste på kroppen (krysset),
øre.: ørets
feste på skallepartiet. Høyt ansatt og lavt ansatt.
|
|
Ansettelse |
d.s.s. "ansats", s.d.
|
|
Appell |
lydighet.
|
|
Apport |
bæring med tennene.
|
|
Apportbukk |
treningspinne til bruk ved innlæring av apport.
|
|
Atrofi |
svinn, brukes vesentlig om underutviklet muskulatur.
|
|
Ause (på) |
halse tett .
|
|
Avance (re) |
gå frem, mest brukt om fuglehunder når de går mot trykkende fugl
for å reise denne.
|
|
Avfallende |
(kryss), kryss som har stor hellingsvinkel fra
horisontallinjen.
|
|
B |
|
|
Bakfot |
jage på, hunden jager i motsatt retning av den viltet har gått.
|
|
Bakre ribber |
bakerste ribbepar, har ikke bruskforbindelse nedentil med
brystbenet og de foranliggende ribber. De ender fritt ute i bukveggens
muskulatur.
|
|
Bakstilt |
uriktig oppstilling av hund i utstillingsring, bakre ekstremieter
strukket for langt bakover.
|
|
Baktrang |
for liten avstand mellom bakre ekstremiteter (ikke å forveksle
med kuhaset, s.d.).
|
|
Balanitis |
forhudskatarr.
|
|
Balanse |
riktig innbyrdes forhold mellom de enkelte legemsdeler, d.s.s.
"harmoni".
|
|
Bastard |
krysning av to forskjellige raser.
|
|
Beheng |
langt hårlag på ørene og ekstremitetenes bakside.
|
|
Belton |
flekket fargemønster på hvit bunn hos Engelsk Setter blue, b.,
red b., oransje b.
|
|
Benstamme |
knoklenes, vesentlig ekstremitetsknoklenes soliditet, førhet,
lett eller spinkel b. og grov eller tung b.
|
|
Berg |
dekning hvor hunden ikke kan komme til viltet (harejakt-uttrykk).
|
|
Beskrik |
sterk halsing idet hunden finner viltet (harejakt-uttrykk).
|
|
B.I.G. best i gruppen |
offisiell premiering kun på utstilling.
|
|
B.I.R. best i rasen |
offisiell premiering kun på utstilling.
|
|
B.I.S. "best in show" |
utstillingens vakreste hund (offisiell premiering kun på
utstilling).
|
|
Binoculært |
syn, samsyn, individet har steroskopisk syn.
|
|
Bitt |
måten hvorpå fortennene i over- og underkjeven biter sammen,
overbitt, saksebitt, tangbitt (eller tverrbitt), underbitt.
|
|
Black and tan |
sort og brun.
|
|
Blindmarkering |
feilanvisning av figurant eller gjenstand .
|
|
Blinkhinne |
indre øyelokk, nærmest rudimentær i indre øyekrok, synlig hos
enkelte større hunderaser.
|
|
Bliss |
(hvit) flekk i pannen, ikke å forveksle med "brystflekk", s.d.
|
|
Blodlinje |
slektslinje.
|
|
Blue belton |
sortflekket fargemønster på hvit bunn hos Engelsk Setter.
|
|
Blue merle |
(egentlig "blue marbeled" = blå-marmorert) harlekinmønster, s.d.,
hos britiske fårehundraser. Blue roan, fargemønster hos spaniels, hvite eller
grå hår tett blandet med hovedfargen, sort.
|
|
Bløt |
hund hvis muskulatur ikke er tilstrekkelig fast, brukes også om
vek håndrot og om for vek gernytttype.
|
|
Blå |
gråblå farge hos flere raser, sortblå farge hos Kerry Blue
Terrier og Puddel (se også blue merle og blue roan). |
|
Bog |
sjeldnere uttrykk for "skulderparti", s.d. Brachycephal,
korthodet (egentlig kortskallet eller rundskallet).
|
|
Bred front |
stor bredde mellom albuene.
|
|
Brindle |
tigret, s.d., om britiske raser.
|
|
Bringe |
fremre del av brystkassen, sjelden brukt uttrykk.
|
|
Bringkobbel |
apportgjenstand, oftest en lærsylinder, festet til hundens
halsbånd, hunden apporterer b. som tegn på at den har funnet noe (tjenestehund-uttrykk).
|
|
Bringsel |
d.s.s. "bringkobbel", s.d.
|
|
Bronsehund |
d.s.s. canis fam. matris optime, s.d.
|
|
Brukshunder |
alle hunderaser som utfører arbeidsoppgaver (må ikke forveksles
med "tjenestehund" s.d.).
|
|
Brunst |
periodisk kjønnsdrift (hos tisper).
|
|
Brystbredde |
(største avstand fra brystvegg til brystvegg). Brystdybde,
avstanden fra manken, s.d., til brystets underside.
|
|
Brystflekk |
(hvit) flekk i brystet, ikke å forveksle med "bliss",
s. b.
|
|
Brystvirvler |
13 virvler mellom hals- og lendvirvlene. Brystlengde, avstanden
fra brystbenets forreste kant til bakerste ribbepar.
|
|
Brystomfang |
brystets omfang målt like bak albueleddene.
|
|
Brystpels |
pelsen på brystets og nedre del av halsens forside.
|
|
Brystbenspiss |
brystbenets forreste punkt.
|
|
Buete ribber |
forholdsvis sterk krumning av ribbene, hvilket gir rundt bryst.
|
|
Buk |
(linje), mave(ns) kontur sett fra siden, oppknepet b., opptrukket
b., utfylt b., hengende b. bukremmen på trekksele).
|
|
Bukser |
pelsen på bakre ekstremiteters bakside (brukes om flere
langhårete raser).
|
|
Bundne bevegelser |
for korte, ufrie, ineffektive bevegelser (dog ikke så kort som
trippende b.).
|
| C |
|
|
Canis |
latin: hund, det greske ord for hund er kynos (se: kynologi og
kynofili).
|
|
Canis |
Ferus, (vill hund) teoretisk kan tamhunden stamme fra en nu
utdødd villhund.
|
|
leineri, nedstammer fra torvhunden, opphav til de kontinentale spisshunder som
Wolfspitz og Keeshond o.fl.
|
|
leineri spaletti, dvergform av canis leineri, s.d.
|
|
Lupaster, nordegyptisk "ulvesjakal", er blitt ansett som de
sydlige mynders opprinnelse.
|
|
pallipes, liten sydindisk ulv. Stadig flere forskere antar at den
er hundens stamfar eller i et hvert fall at den er tamhundens nærmeste slektning
blant de ville canider.
|
|
Canis familiaris |
inostranzewi, stammer fra yngre stenalder, funnet ved Ladogasjøen.
Store hunder med bred skalle og markert stopp. Man tror at doggene s.d.,
nedstammer fra denne hund. Av andre nulevende raser som tilhører
inostranzewigryppen er de polare og subpolare spisshunder samt Mellom-Europas
drivog hyrdehunder. |
|
intermedius, middelstor stenalderhund med bred skalle og kort,
bred snute. Vanlig i Mellom-Europa i slutten av stenalderen. Støverne har sin
opprinnelse i denne gruppe.
|
|
leinieri, meget stor, myndelignende hund, funnet fra
pelebygningsperioden ved Bodensjøen, fra jernalderen bl.a. også i Irland. De
store vestlige mynder, Irish Wolfhound og Scottish Deerhound antas å nedstamme
fra denne.
|
|
palustris, den best kjente forhistoriske hund, kalles også
"torvhunden". Tilhører pelebygningskulturen i Schweiz, spisshund, noe mindre enn
Norsk Elghund, skulderhøyde ca. 40-45 cm.
|
|
palustris ladogensis, større og grovere enn canis fam. palustris.
Kraniet er mere primitivt med større benfremspring for muskelfester, levet
sannsynligvis tidligere enn torvhunden.
|
|
poutiatini, middelstor hund fra midten av stenalderen. Kraniets
bygning ligner dingoens, s.d.. Er av mange forskere ansett som identisk med
canis fam. intermedius, s.d.
|
|
varangensis, kraniet av denne hund er funnet ved utgravninger i
Sør-Varanger, antatt å være 7000 - 8000 år gammelt. Påfallende likt Lundehundens
kranium, mangler 2 premolarer (også alveolene, s.d.), på begge sider i
overkjeven.
|
|
Caudal |
nærmere halen, i motsetning til cranial dvs. nærmere hodet.
|
|
Chondrodystrofi |
(disharmonisk) medfødt dvergvekst, normalt for enkelte raser.
|
|
Cranial |
nærmere hodet, i motsetning til caudal dvs. nærmere halen.
|
|
Cynodictis |
eldste kjente canide, funnet i 10 millioner år gamle avleiringer
i Europa.
|
| D |
|
|
Dekkhår |
de ytre hår hos hunder som har dobbelt hårlag. (Dekkhår og
underhår.)
|
|
Dhol |
en indisk villhund.
|
|
Diafragma |
mellomgulvet, stor muskelplate som skiller brysthulen fra
bukhulen.
|
|
Dingo |
australsk vill eller halv-domestisert hund. Dish-face, konkav
neserygg.
|
|
Dolichocephal |
langhodet (egentlig langskallet). Domestisert, temmet, gjort til
husdyr.
|
|
Dominant
|
(arveanlegg), arveanlegg som hersker over et annet.
|
|
Dorsal |
nærmere ryggen, i motsetning til ventral, dvs. nærmere buken. |
|
Dot |
viltet er skutt, brukes bare om hårvilt, ikke om fuglevilt.
|
|
Drektighet |
svangerskap, ca. 63 døgns varighet.
|
|
Drev (hund) |
halsende forfølgende jakt, hund som forfølger viltet halsende.
|
|
Drivhunder |
hunderaser som opprinnelig ble brukt til å drive storfe-flokker
langs landevei.
|
|
Droplet |
flekket fargemønster, lys bunn med mørkere flekker, brukes
vesentlig om norske raser.
|
|
Dvergpreg |
defektitetspreg, vesentlig kjennetegnet ved epleholdet, s.d.,
utstående øyne, krumme underarmer og legger. |
|
Dyp |
brukt alene betegner ordet kroppsdybde i hele kroppens lenge,
eller dypt snuteparti, dypt bryst o.s.v.
|
|
Dypstillet |
avstanden fra manken til brystets underside (brystdybde) er
større enn avstanden fra brystets underside til bakken.
|
|
Dysplasia acetabuli |
d.s.s. hofteleddsdysplasi, s.d.
|
|
Dødtap |
haren forsvunnet uten at hunden kan finne den igjen.
|
| E |
|
|
Eggformet |
(bryst), ovalt bryst, brystets tverrsnitt er eggformet.
|
|
Eksteriør |
det ytre (i motsetning til interiør, det indre), brukes om
hundens samlede anatomi.
|
|
Ekstremitet |
lem, 2 par ekstremiteter, fremre og bakre.
|
|
Ekte ribber |
de 9 forreste ribbepar som har leddet forbindelse med brystbenet.
|
|
Engelsk syke |
d.s.s. rakitt, følge av mangel på D-vitamin.
|
|
Epistatisk |
(gen), dekkende arveanlegg, anlegg som dekker over virkningen av
et annet (hypostatisk) arveanlegg.
|
|
Eplehode |
rundt, hvelvet skalleparti med tilnærmet halvkuleform
(dvergpreg).
|
|
Eskimosele |
primitiv trekksele, brystsele av tynne remmer, brukes ved
viftekjøring på Grønland.
|
| F |
|
|
Fane |
langt hårlag på halens underside.
|
|
Falske ribber |
de 4 store ribbepar, av disse er de 3 fremre par festet til
brystbenet og danner ribbebuen, det bakerste - 13. - par ender løst i
brystveggens muskulatur.
|
|
F.C.I. |
Federation Cynologique Internationale, kennelklubbenes
internasjonale fellesorgan.
|
|
Feminin |
tispepreget, riktig kjønnspreg for tisper.
|
|
Fenotype |
fremtoningspreg.
|
|
Fert |
lukt av mennesker, dyr eller gjenstander.
|
|
Fertil(itet) |
frukbar(het).
|
|
Figurant |
hjelper, markør, ved tjenestehundprøver.
|
|
Fin skulder |
liten avstand mellom skulderbladstoppene.
|
|
Flaggermusører |
stående ører som står ut til siden istedenfor oppover (minner om
flaggermusens vinger).
|
|
Flanke |
partiet mellom lend, s.d., og buk, s.d., bakenfor ribbene og
foran bekkenet.
|
|
Flatt |
(bryst), lite buete ribber.
|
|
Flate poter |
potenes loddrette tverrsnitt er lite hvelvet fordi tærnes
krumning er liten.
|
|
Flatt bryst |
krysset har liten hellingsvinkel med horisontal-linjen.
|
|
Forbryst |
den del av brystkassen som i profil, kan sees foran fremre
ekstremiteter.
|
|
Fot |
d.s.s. bakpote, dessuten - i harejaktterminologien - lukten av
hare i sporet.
|
|
Fransk |
(stillet), utsvingede forpoter.
|
|
Fraspark |
siste tempo i bakre ekstremitets bevegelse, det
bevegelsestilskudd som bakre ekstremitet gir idet haseleddet rettes ut, se også
"haseaksjon".
|
|
Fremskutt albue |
albuen ligger langt fremme fordi skuldervinkelen og albuevinkelen
er åpne.
|
|
Fremskutt skulder |
skulderbladet er plassert langt fremme på kroppen (betegnelsen
sier intet om skulderbladets skråstilling og må ikke forveksles med ("steil
skulder", s.d.).
|
|
Frill |
brystpels, s.d. (brukes om britiske raser).
|
|
Front |
hundens bryst, skuldre og overarmer sett forfra.
|
|
Frynser |
langt hårlag (vesentlig på ørene).
|
| G |
|
|
Galopp |
bevegelsesmåte, det finnes flere former av g. kjennetegnes ved at
fremre ekstremiteter føres fremover samtidig og bakre ekstremiteter føres
fremover samtidig.
|
|
Galoppform |
en av grunnformene i det Lons-Tønsagerske typesystem,
kjennetegnes ved buet konturlinjer, lange lemmeknokler, lang muskulatur,
relativt steil skulder og krysstilling.
|
|
Gang |
den langsomste bevegelsesmåte, de diagonalt stilte ekstremiteter
føres fremover samtidig (se også "passgang").
|
|
Gattsekk |
d.s.s. "analsekk", s.d.
|
|
Gen |
arveanlegg, ligger lagret i cellenes kromosomer.
|
|
Genetisk |
bunnet til genene, d.v.s. arvelig.
|
|
Genotype |
summen av et individs arveanlegg.
|
|
Gjeterygg |
overlinje s.d., uten synlig manke, s.d.
|
|
Glassøyne |
øyne med upigmentert eller svakt pigmentert iris (blåhvit eller
melkehvit) tillatt for harlekinmønstrede, s.d., hunder.
|
|
Graviditet |
uriktig uttrykk for "drektighet" s.d., hos hunder.
|
|
Grov skulder |
stor avstand mellom skulderbladstoppene.
|
|
Grunn |
brukt alene betegner ordet kropp med utilstrekkelig dybde i hele
kroppens lengde, ellers brukes grunt snutepart, grunt bryst o.s.v.
|
| H |
|
|
Haleansats |
halens feste til kroppen (krysset), høy h., lav h.
|
|
Haleføring |
måten hvorpå halen bæres, alle former fra myndenes sabelformete
hale trukket frem mellom bakre ekstremiteter til spisshundenes tett opprullede
hale.
|
|
Halevirvler |
20-23 stk. hvorav bare de 5 forreste har virvlenes opprinnelige bygning med legeme, hvirvelbue og tagger.
|
|
Haleklemmer |
hund som av nervøsitet fører halen frem mellom bakre
ekstremiteter, brukes ikke om hunder som skal ha denne haleføring.
|
|
Haleknekk |
knekk på halen (arvelig eksteriørfeil), hyppigst hos Dachshund og
Pointer.
|
|
Halekrok |
krok ytterst på hale som skal være rett eller sabelformet,
eksterørfeil, ikke å forveksle med ringet eller opprullet.
|
|
Halshud |
(egentlig, overflødig eller løs halshud), løst skinn på forsiden
av halsen.
|
|
Halsvirvler |
7 stk. hvorav den forreste, ringhvirvelen danner forbindelse med
bakhodebenet samt leddforbindelse med tappen på 2. halsvirvel.
|
|
Halsring |
hvit ring rundt halsen (som hos St. Bernhardshund).
|
|
Harlekin |
sorte flekker på hvit bund, skyldes arveegenskaper som er koblet
til et defektitetsgen (d.s.s. droplet og blue merle, s.d.).
|
|
Harepoter |
lange, smale poter.
|
|
Harmoni(sk) |
riktig innbyrdes forhold mellom de enkelte legemsdeler, d.s.s.
"balanse". |
|
Hase |
partiet omkring og inklusive haseleddet, s.d., (brukes undertiden
feilaktig i betydning haseledd).
|
|
Haseaksjon |
bevegelse i haseleddet (Ønskelig egenskap hos de fleste - men
ikke alle - raser), se også "fraspark".
|
|
Haseledd |
leddet mellom legg, s.d. og mellomfot, s.d. Smalt h., bredt h.
(sidebredde) gis av hasevinkelen, s.d., idet avstanden mellom helbenets øverste
del - helknoken - og leggen blir større, jo mindre basevinkelen er.
|
|
Hasesene |
achilles sene.
|
|
Hasevinkel |
vinkelen mellom leggen, s.d., og mellomfoten, s.d., angir i
grader målt på benets forside.
|
|
Helben |
mellomfotens øverste og større knokkel, skyter opp over
haseleddet på baksiden og gir feste for achilles senen.
|
|
Hertafarge |
gul farge, ofte kombinert med hvitt hos Pointer.
|
|
Hjortehals |
opprett, noe buet, lang, tynn hals.
|
|
Hoftebensknuter |
store benknuter som tjener til muskelfeste på bekkenets nedre,
fremre rand.
|
|
Hoftekam |
fremre begrensning av hoftebenet.
|
|
Hofteledd |
leddet mellom hoftebenet og låret, kuleledd.
|
|
Hofteleddsdysplasi |
arvelige sykelige forandringer i hofteleddet, de kvinnelige
kjønnshormoner menes å spille stor rolle for fremkomst av lidelsen.
|
|
Hofteparti |
partiet omkring bekkenet.
|
|
Hoftevinkel |
vinkelen mellom bekken og lår. Hvelvete poter, potenes loddrette
tverrsnitt er hvelvet p.g.a. sterkt krummede tær.
|
|
Hvelvete ribber |
feilaktig uttrykk for buede ribber.
|
|
Hvalpet bryst |
bryst med forholdsvis sterkt buede ribber.
|
|
Hvetefarge |
lys gulbeige (ikke så lys som isabellafarge).
|
|
Hypertrofi(sk) |
overdreven vekst, overutviklet.
|
|
Hypostatisk (gen) |
arveanlegg som blir dekket av annet - epistatisk - arveanlegg.
|
|
Høyde |
d.s.s. mankehøyde og skulderhøyde, måles fra manken, s.d., til
bakken.
|
|
Hormon |
sekret fra indresekretoriske kjertler.
|
|
Hundelus |
parasitt, relativt vanlig hos hund.
|
|
Høystillet |
avstanden fra manken, s.d., til brystets underside (brystdybden)
er mindre enn avstanden fra albuen til bakken.
|
|
Høyttravende |
(bevegelser) ekstremitetene, særlig de bakre, løftes for høyt
under bevegelse, hvilket gir utilstrekkelig skrittlengde (brukes vesentlig om
hunder som skal ha lange, flytende bevegelser).
|
|
Håndledd |
leddet mellom underarm og mellomhånd, danner 3 leddrekker hvorav
den øverste er størst og mest bevegelig.
|
|
Hårlag |
hundens samlede hårbekledning, det skjeldnes mellom langhår,
ullhår, ulvehår, korthår og ruhår/ strihår.
|
| I |
|
|
Iltrav |
bevegelsesform, hurtig form for trav.
|
|
Innavl |
avl på beslektede individer, egentlig er all avl innen samme rase
innavl, brukes vanligvis om avl på individer som er i nær familie. En vanlig
definisjon er at innavl er når man avler på nærmere beslektede dyr enn det som
er normalt for rasen. |
|
Innklemt albue |
albuene svinget sterkt innover p.g.a. for smalt bryst.
|
|
Innsvinget albue |
svakere grad av innklemt albue, s.d.
|
|
Isabellafarge |
lys gulhvit.
|
|
Immunitet |
uimottagelighet for smitte. Impotent, manglende kjønnsdrift hos
hanndyr.
|
|
Inkubasjonstid |
tiden mellom smitte og sykdommens utbrudd.
|
|
Inseminasjon |
vanligvis brukt i betydningen artificiell inseminasjon = kunstig befruktning.
|
|
Instinkt |
medfødt anlegg for å utføre visse bestemte handlinger.
|
|
Iris |
øyets regnbuehinne.
|
| J |
|
|
Jordbunnet trav |
bevegelsesform, trav uten fri sveveperiode.
|
|
Jordvinnende |
(bevegelser), lange skritt.
|
| K |
|
|
Kaldjager |
harehund som jager med sparsom halsing.
|
|
Karies |
tannråte.
|
|
Karpelend |
konveks lendbue (brukes som betegnelse for eksteriørfeil hos
hunder som skal ha rett lendkontur).
|
|
Karperygg |
feilaktig uttrykk for karpelend, s.d.
|
|
Karakter |
brukes - om enkelte raser - som betegnelse for hundens gemytt.
|
|
Kattepote |
liten pote med rund avtrykkskontur.
|
|
Kaudal |
(skrives også caudal) nærmere halen, i motsetning til cranial.
|
|
Keisersnitt |
valper fjernes ved operativ åpning av livmoren, vaginalt k.,
abdominalt k.
|
|
Kennel |
hundebolig, brukes også om registrerte oppdretteresom driver
systematisk avl på en eller flere raser. |
|
Kennelklubb |
sentral-klubb for alle hundeinteresser i et land.
|
|
Kennelnavn |
innregistrert navn på alle hunder av en bestemt oppdretters
oppdrett.
|
|
Kinnebensbue |
benet broforbindelse mellom overkjevebenet og tinningbenet.
|
|
Kippøre |
ufullstendig stående øre, ørets nederste del er stående, dets
øverste del faller fremover.
|
|
Kjønnspreg |
det inntrykk hunden gjør p.g.a. de sekundære kjønnskarakterer.
Hanhunder skal ha maskulint, tisper feminint preg.
|
|
Klyvpote |
tredepute på bøyesiden av håndleddet.
|
|
Kne (ledd) |
leddet mellom lår og legg, bevegelse i bare ett plan.
|
|
Knevinkel |
vinkelen mellom lår og legg, angis i grader målt på bakre
ekstremitets bakside.
|
