KREFT OG KREFTBEHANDLING HOS HUND
av Karin Sørenmo - Leder av avdelingen for onkologi,
University of Pennsylvania, USA,
Gjesteforsker ved Institutt for Sports- og Familedyrmedisin, Norges veterinærhøgskole 2004-2005

Forekomst av kreft hos hund

Kreft er en av de vanligste årsakene til at eldre hunder blir avlivet eller dør. Studier har vist at opp imot 50% av aller hunder som blir 10 år eller eldre dør på grunn av en eller annen form for kreft.

Hva er kreft?

Kreft eller en ondartet (malign) svulst kan oppstå i forskjellige organer eller vevstyper i kroppen. Det kliniske bildet kan variere mye, og den videre utvikling og prognose er avhengig av hvilket organ og hvilken vevstype kreften oppstod fra.

Kriteria for at en svulst skal bli karakterisert som ondartet, er at den ødelegger og invaderer det normale vevet på primærstedet (lokal invasjon) og/eller fører til spredning (metastaser). Godartete svulster er som regel velavgrenset og sprer seg ikke.

Kreft er en sykdom som forårsakes av forandringer på cellenivå. De vanlige signalene som regulerer celledelingen fungerer ikke normalt, og dette fører til ukontrollert vekst uten hensyn til normalvevet.

En malign svulst kan forårsake store problemer på primærstedet ettersom svulsten vokser og ødelegger det normale vevet og den normale vevsfunksjonen. I tillegg kan det oppstå mer systemiske symptomene forårsaket fra spredninger.

Lungene er det mest vanlige stedet hvor de fleste krefttypene sprer seg til, men forskjellige typer kreft kan spre seg til mange ulike indre organer.

Symptomer på kreft

Svulster som oppstår på overflaten av kroppen er som regel lettere for eieren å oppdage på relativet tidlig stadium. Svulster i indre organer er vanskeligere å oppdage tidlig og fører ofte til mer uspesifikke kliniske symptomer og nedsatt almenntilstand hos pasienten.

The Veterinary Cancer Society har utarbeidet en liste over 10 vanlige tegn på kreft hos hund og katt:

1) En unormal hevelse som ikke går bort og fortsetter å vokse
2) Sår som ikke gror
3) Vekttap
4) Nedsatt appetitt
5) Blødninger eller utflod fra kroppsåpninger
6) Ubehagelig lukt
7) Problemer med å spise og svelge
8) Dårlig kondisjon eller svakhet
9) Varig halthet eller stivhet
10) Vanskeligheter med pust, urinering eller avføring

Diagnose

En klinisk undersøkelse foretatt av en veterinær og vevsprøver (biopsi) av svulsten er den sikreste måten å diagnostisere kreft på. Bare en klinisk undersøkelse uten undersøkelse av vevsprøver er som regel ikke nok til med sikkerhet verken utelukke eller bekrefte at en pasient har kreft.

Videre utredning for å vurdere om det foreligger spredning av kreften kan skje før en eventuell operasjon for å ta vevsprøver. En slik utredning kan også gjøres etter at diagnosen om en ondartet svulst foreligger.

Behandling

Det er i stor grad de samme organer og vev som angripes av kreft hos hund og menneske. Behandlingsmetodene for behandling av kreft hos hund er derfor basert på liknende prinsipper som human kreftbehandling. De tre viktigste behandlingsmetodene både i humanmedisin og veterinærmedisin er kirurgi, stråling og cellegift. Informasjon om hvilken type kreft som foreligger, klinisk stadium (det vil si om det er spredning eller ikke) og pasientens helsetilstand forøvrig vil ha betydning for hvilken behandling som er den beste for den enkelte pasient. Målet med kreftbehandlingen er å fjerne eller kontrollere kreften mest mulig effektivt, samtidig som man bevarer optimal funksjon og livskvalitet.

Kirurgisk fjerning av svulsten er den mest effektive metoden for å behandle en pasient med en lokalisert primærsvulst. En slik behandling kan helbrede pasienten dersom svulsten er fjernet før den har spredd seg. Derfor er tidlig diagnose og tidlig behandling ofte viktig for en god prognose.

Noen svulster er svært aggressive og sprer seg tidlig i svulstutviklingen. Disse pasientene kan ha mikroskopiske spredninger som ikke er synlige på røntgenbilder eller kan oppdages gjennom annen utredning som utføres før operasjonen. Synlige tegn på spredning vil derfor utvikles en tid etter at primærsvulsten er fjernet. Cellegift blir ofte brukt som etterbehandling på slike pasienter. En slik behandling kan ofte forsinke eller forhindre disse spredningene fra å vokse og dermed forlenge overlevelsestiden. Cellegift blir ofte brukt i kombinasjon med kirurgi på pasienter som har spredning eller mistenkes for å ha spredning på grunnlag av en aggressiv primærsvulst. I tillegg blir cellegift også brukt som primærterapi på pasienter med ”systemisk” kreft, for eksempel malignt lymfom eller leukemi.

Stråling blir oftest brukt i tillegg til kirurgi for å forhindre lokalt tilbakefall når primærsvulsten er så stor, eller befinner seg på et sted som gjør det vanskelig å fjerne den fullstendig. Kirurgi, stråling og cellegift må i noen tilfeller kombineres for å oppnå den mest effektive eller optimale svulstkontrollen.