Indikasjoner
- Diagnostikk av autoimmune thyreoideasykdommer.
- Hypothyreose, spesielt ”latent” eller ”subklinisk” hypothyreose.
- Struma av ukjent etiologi.
- Utredning av mistenkt polyglandulær autoimmun sykdom. 
- Familieutredning ved autoimmun thyreoideasykdom.
- Ved medikamenter som kan indusere thyreoideadysfunksjon (for eksempel litium og amiodarone).
- Differensialdiagnostisk ved hyperthyreose.

De to førstnevnte indikasjonene er viktigst

Referanseintervaller
=< 9 kIE/L

Generelt
Anti-TPO er antistoffer mot thyreoperoksidase som finnes i follikkelcellene i skjoldbruskkjertelen. Thyreoperoksidase er et membranprotein og enzym som er viktig for hormonproduksjonen ved at det fester jod til tyrosin i thyreoglobulinmolekylet. Denne ”joderingen” fører til at det dannes monojodert og dijodert tyrosin. Thyroksin dannes ved sammenkobling mellom to dijoderte tyrosinmolekyler, og trijodothyronin ved sammenkobling mellom mono- og dijodert tyrosin. Thyreoperoksidase regulerer også denne koblingsreaksjonen mellom de joderte tyrosinene. Ulike sykdommer i thyreoidea kan medføre celleskade og forårsake at intracellulære proteiner, blant annet thyreoperoksidase, lekker ut i blodet. Hos disponerte individer kan dette føre til autoimmunisering og dannelse av anti-TPO.

Forhøyede verdier
Høye verdier ses hos de fleste pasienter med autoimmun thyreoideasykdom, spesielt ved Hashimotos thyreoiditt. Testen er også ofte positiv ved Graves sykdom og ved ulike autoimmune sykdommer. Personer uten kjent thyreoideasykdom kan ha forhøyet anti-TPO med en forekomst fra 5 til 15%. Denne andelen øker med alderen og er vanligere hos kvinner. Tilstedeværelse av anti-TPO innebærer økt risiko for utvikling av hypothyreose. Nivået av anti-TPO vil vanligvis holde seg høyt i lang tid hos pasienter som har hatt autoimmun thyreoiditt og som blir behandlet med thyroksin. Det er derfor liten grunn til å gjenta målinger av Anti-TPO etter at thyroksinbehandling er startet.

Vurdering
Bestemmelse av anti-TPO er den mest anvendte og beste biokjemiske analysen for å påvise autoimmun thyreoideasykdom. Antithyroglobulin (anti-Tg) er mindre sensitiv, og ved spørsmål om autoimmun thyreoiditt er det tilstrekkelig å kun måle anti-TPO.

Feilkilder
Betydelig lipemi og ikterus kan gi usikkert prøveresultat. Personer som har vært eksponert for dyr eller behandlet med serumprodukter fra dyr, kan utvikle antistoffer som kan interfererer i analysen.

Måleusikkerhet
Se relatert dokument: Måleusikkerhet

Bidrag til usikkerhet i analysesvaret
Eget dokument. Kan fåes ved henvendelse til avdelingen

Metode
Analyseprinsipp: Enzymmerket immunometrisk chemiluminescence-metode.
Access-metode på UniCel DxI 800 (Beckman Coulter), tatt i bruk 2. oktober 2006.

Prøvemateriale og prøvebehandling
Serum. Gelssepareringsglass kan brukes. Prøven oppbevares i kjøleskap før sending. Holdbart 24 timer i romtemperatur, 7 dager i kjøleskap.

Oppdatert 10. januar 2007