Er den avl som drives på Keeshond i Norge til gavn for rasen?

Silhuetten er viktig for helhetsinntrykket. Hos en vel bygget keeshond er framkroppen noe kraftigere bygget enn den forholdsvis noe lettere bakkroppen, som likevel er stødig og muskuløs. Forbrystet skal være velutviklet og brystkorgen dyp. Rygglinjens lett fallende linje fra manke til hale er også en viktig detalj. Halen skal ligge flat mot ryggen som en del av helheten. En kees som er ideelt bygget har en siluett som passer inn i formen av et egg med den rundede siden fram. Med en god balanse mellom fram og bakkropp beveger en keeshond, tross for at den er kraftig bygget, med lette smidige og livlige bevegelser.

Mange av hundene som vises i ringene mangler disse hovedtrekkene ved at de har for lange rygger og ofte har for korte eller for lange ben

Små vel ansatte ører, formet som "ivy-leaf" = eføyblader.
Ofte ses hunder uten denne ansetting og form på ørene

Keeshondhode, med korrekte tegninger.

Andre alvorlige feil ses stadig oftere og det virker som om det legges for lite vekt på følgende fra standarden :

• Hvert avvik fra standarden er feil og skal bedømmes i forhold til graden av avvik.

• Altfor lang collielignende pels er feil.

• Svarta flekker under knærne får ikke forekomme.

• Farge som avviker for mye fra rent sølvgrått eller rent kremfarget er feil.

• Underull og øvrig pels som er brunbeige eller oransjefarget er feil.

• Manglende markeringer er feil.

• For flatt hode, utpreget eplehode.

• Kjøttfarget nesebrusk, lepper, øyelokksrender.

• Hengende lepper.

• Tannmangel

• For store og for lyse øyne.

• For dårlige bevegelser.

• Manglende ansiktstegninger

• Ikke lukket fontanell.

• Over- eller underbitt.

• Innrullete eller løse og hengende nedre øyelokk.

• Kippører.

• Tydelige hvite flekker på ikke hvite hunder.

• Aggressivitet.