|
| |
|
Keeshond - Hollandsk lekterhund |
|
Keeshonden som i sitt hjemland Holland ble kalt Dutch Bargedog, er kjent
som en av Europas eldste hunderaser.
I gamle dager ble den spesielt brukt som vakthund på
lekterne, hvor den med sin korte, kompakte kropp opptok liten plass, og med sitt gode vaktinnstinkt gjorde en meget god jobb.
På midten av 1700-tallet hadde, dessverre, kan man si, patrioten og
frihetskjemperen Cornelis de Gyselar keesen som sitt symbol da han kjempet mot partisanene
og Wilhelm IV av Oranien. Da samme Cornelis tapte denne frihetskampen, ble også hunden
delvis borte i mange år.
|
 |
|
Først et hundre år senere dukket hunden opp igjen, da baronessen van
Hardenbroek fikk den fram fra glemselen og begynte med oppdrett av rasen. Den førtes så
etterhvert over til England av Mrs. Digby, som startet det første oppdrett av Keeshond i
England under kennelnavnet van Zaandam. Dette var navnet på det stedet hvor hun første
gang fikk øye for en keeshond.
Det første norske kullet med keeser ble født I Oslo I januar 1953.
Dette vil si at keesen kom til Norge omtrent samtidig med at rasen dukket opp I Sverige.
Ut fra registreringsnummeret på tispen ser det ut til at hun var registrert I Østerike,
men anene var hovedsakelig engelske. Det var 4 valper I kullet men vi har ikke funnet
disse igjen som avlshunder. Best kjent ble nok rasen den tiden Kong Olav hadde sin Charm
på 70-tallet. Charm var en gave til kongen fra Danmark.
Keeshonden har aldri vært noen "ti-på-topp" rase i Norge. De
siste ti årene har antall ny-registreringer ligget på gjennomsnittlig noen og tyve pr
år.
|
|
Lettlært familiehund.
|
|
En keeshond er meget lærevillig, og tilpasser seg lett familien dersom
den far lov til å være en del av den. Den er meget tålmodig med barn, og er en god
lekekamerat og venn.
Keesen har fortsatt vaktinnstinktet i behold, og gir tydelig beskjed
når det kommer fremmede. Jaktinnstinktet er derimot lite utviklet, noe som er en klar
fordel når man går i områder med vilt. En keeshond ser kanskje ikke så mobil ut med
den store pelsen, men er i stand til å være med på en skikkelig villmarkstur.
|
|
Stell
|
|
Hvis pelsen stelles regelmessig med børsting et par ganger i uken, vil
dette arbeidet lett gå unna fra gang til gang. Slurv fører til floker i underull, og gir
problemer både for hund og eier. All underull slipper nærmest samtidig, og den har en
kvalitet som egner seg ypperlig til strikking av gensere og lignende.
|
|
Helse
|
|
Helsetilstanden i rasen er
generelt god. |
|
Utseende |
|
Helhetsinntrykket av en keeshond er en kort og kraftig bygget spisshund
med et forholdsvis lite reveliknende hode, og en fyldig halskrage. Dens opptreden skal gi
uttrykk for våkenhet og intelligens. Hunden skal være kvikk og livlig.
Hodet skal være middels stort og kileformet, sett ovenfra. Fra siden
skal pannen ha markert stopp. Hodeskallen skal være rimelig hvelvet. Nesen middels lang.
Neseryggen noe konveks. Leppene skal slutte tett inntil kjeven. Overkjevens tenner skal
gripe tett over underkjevens. Øynene skal være mørke, og skal ikke være utstående.
Øyeåpningene skal være middels store og mandelformede. Ørene skal være små, høyt
ansatte, og tettsittende. De skal være trekantede og bæres oppstående.
Halsen skal være middels lang, ryggen kort, og den skal være rett og
helle noe fra manken til haleroten. Brystet skal være dypt, med godt hvelvede ribben.
Buken skal være svakt opptrukket.
Bena skal være middels lange, rette, og ha kraftig benbygning. Bakbena
skal være så lite vinklet at hasene base såvidt framtrer. Potene skal være små, runde
og tett sluttet. Halen skal være middels lang og høyt ansatt. Den skal bæres tett
opprullet eller dobbelt rullet over ryggen. Pelsen skal stå rett ut fra kroppen. På
hode, ører og poter, benas fremsider, og rundt potene skal pelsen være kort og tykk.
Over kroppen forøvrig skal pelsen være rikelig og lang. Den skal være jevnt utstående
over hele kroppen. Rundt hals og skuldre svært fyldig og danne en omfangsrik krage. Også
halen, for- og bakbens bakside skal ha rikelig med pels.
Keeshonden skal helt og holdent være ulvegrå, dvs. sølvgrå eller
askegrå med svarte hårspisser. Rundt nese, øyne, buk og hale skal pelsen være noe
lysere. Keesen skal ha såkalt "eye-liner" rundt øynene, svart nese og lepper.
Nakkehøyden skal være 43-48cm.
|
| |
|
