En god kees skal se slik ut

Hodet skal være middels stort og kileformet, sett ovenfra. Fra siden skal pannen ha en markert stopp. Hodeskallen skal være rimelig hvelvet. Nesen middels lang. Neseryggen noe konveks. Leppene skal slutte tett inntil kjeven. Overkjevens tenner skal gripe tett over underkjevens. Øynene skal være mørke. De skal ikke være utstående. Øyeåpningene skal være middels store og mandelformede. Ørene skal være små, høyt ansatt og sitte ganske nær inn til hverandre. De skal være trekantede og bæres rett oppstående.

Halsen skal være middels lang. Ryggen skal være kort. Den skal være helt rett og helle noe fra manken til haleroten. Brystet skal være dypt med godt velvede ribben. Buken skal bare være svakt opptrukket.

Bena skal være middels lange, rette, med kraftig benbygning. Bakbena skal være så lite vinklet at hasene bare så vidt framtrer. Potene skal være små, runde og tett sluttet. Halen skal være middels lang og høyt ansatt. Den skal bæres tett opprullet eller dobbelt rullet over ryggen.

Pelsen skal stå rett ut fra kroppen. På hode, ører og poter, på benas fremsiden og rundt potene skal pelsen være kort og tykk. Over kroppen forøvrig skal pelsen være rikelig og lang. Den skal være jevnt utstående rundt hele kroppen. Rundt hals og skuldre skal den være meget rikelig, og danne en omfangsrik krage. Halen skal også være rikelig pelset. På for- og bakbenas baksider skal det være en velutviklet hårbekledning, som på bakbena skal rekke nesten ned til hasen.

Keeshonden skal være helt og holdent ulvegrå, d.v.s. sølvgrå eller askegrå med svarte hårspisser. Rundt nese og øyne, samt på buken og halen skal pelsen være lysere. Den skal ha såkalte briller rundt øynene, svart nese og lepper.

Spesielt med pelsen er at den ved felling, slipper all underullen på en gang, og man kan sette seg ned og gre av den en "høysåte" med den herligeste, bløteste angoraull. Den er aldeles utmerket å spinne garn av, dersom man kjenner noen som kan kunsten, eller lærer seg den selv. Plaggene man strikker av den er urolig varme og myke.

Keesen er en god familiehund. Den skal behandles som et familiemedlem, og slippe å stå bundet hele dagen. Ellers kan man si at den skal oppdras som man oppdrar eventuelle barn: Man sier "nei" når det trengs, men man skal ikke være unødig streng.

Keesen kan ved riktig opplæring bli meget god i både Agility og i Lydighetskonkurranser, de er også blitt brukt som blindehund. Ellers er det ikke vanlig at den brukes til annet enn venn og vokter av sin families hus og bolig. Og det er ikke tvil om at den sier fra dersom det kommer ubudne gjester til huset.

Pels-stellet kan virke skremmende. Bare man ikke lar underullen få sjansen til å tove seg fra starten av, er det tilstrekkelig med børsting et par ganger i uken. Man bør bruke en langtinnet stålbørste til dette, mens en langtinnet stålkam er best til å "løfte" ut underullen ved felling.

Man behøver ikke være trenings-narkoman for å tilfredsstille keesens krav til mosjon.

Keeshonden er en varm og vennlig familiehund.